Et år uten deg

I dag er det et år siden min kjære bestemor valgte å avslutte livet. Det har vært et tøft år, og savnet kan ikke engang beskrives med ord. Som etterlatt blir man sittende igjen med utrolig mange spørsmål, som man aldri vil få svar på, men man blir like vell å gruble mye på det. Jeg har aller mest kjent på savn og tristhet men også følelser som frustrasjon og sinne.

Det er utrolig trist og ufattelig vondt å tenke på hvordan hun har hatt det tiden før. Jeg føler mye på at jeg skulle ha gjort noe på en annen måte, om jeg kunne sagt eller gjort ting annerledes. At jeg kunne vist bedre hvor mye hun betydde for meg og hvor mye jeg elsket henne. Jeg så den ikke komme og i ettertid har jeg tenkt at jeg burde ha skjønt det, at ting ikke var som det skulle.
Jeg skulle ønske at ‘hun kunne se alt det flotte hun hadde i livet, og alle vi som var så glad i henne. Hun har alltid vært helt spesiell for meg, hun var virkelig et fantastisk mennesket, og en fantastisk bestemor.

Jeg prøver å tenke på alle de fine minnene og stundene vi hadde sammen. Alle de fine samtalene vi hadde. Hun har lært meg mye, hun var en klok dame med mye kjærlighet og omsorg. Vi hadde mange turer i skogen og hun har lært meg å elske naturen og alt som lever. På disse turene grillet vi pinnebrød og ostesmørbrød og hun pleide å lage kakao som vi koste oss med rundt bålet. Om høsten kunne vi være ute hele dagen for å plukke sopp og blåbær, for så å lage god hjemmelaget mat og blåbærsyltetøy. Det beste med julen var også å være hos henne, vi lagde mye pynt, kort og bakte småkaker. Hun lagde de beste julekakene i verden. Det var hun som tok meg med på min aller første skitur. Det var også hun som lærte meg å strikke, og hun laget så mye fint!

Jeg håper hun har det bra nå og at vi ses i himmelen.

Om du sliter eller kjenner noen som sliter så er det så viktig å prate sammen og å søke hjelp, selvom det kan føles håpløst, men det er ikke det! Man kan også ringe til mental helse sin hjelpetelefon når som helst: 116 123